 |
|
|
 |
|
Telling av registrerte stander brukes som metode for å kunne beregne viltfinnerindeks. Men stand er egentlig hundens evne til å behandle fugl som den har funnet. En hund kan også finne fugl – få fert av fuglen – uten at dette omsettes i stand, og det fins nær sagt utallige variasjoner over dette temaet. Det er relativt vanlig i alle fuglehundraser at en del unge hunder ikke er tidlig standfast. Ved lukt av fugl kan noen sette opp fart og få fuglen raskt og effektivt på vingene, noen tar en kort stand, for så å tyvreise, andre tar kort stand for så å avansere seg så nær fuglen at det oftest ender med at fuglen presses opp. Felles for de fleste av disse hundene er at dette er «ungdomssynder» som går over, for noen raskt, andre kan bli 2-3 år gamle før de blir stø i stand.
Felles for de fleste av de hundene som bruker tid på på å ri av seg dette er også at de som voksne individer blir djerve hunder. En djerv hund har mange positive kjennetegn: Presis på fugl, sterk vilje til å reise fugl, , sterk vilje og evne til forfølge og spikre løpende fugl, har sjelden blindstand, og er rask til å utrede områder med mye beitefot. I konkurranse med makkere har disse hundene stor konkurransevne i fugletette områder – en djerv hund kan på 5 minutter skaffe seg 5 stander eller mer i fugletette område hvor mindre djerve makkere vil være sjanseløse.
Som unge hunder kan disse sette grå hår i hodet på sine eiere, og urutinerte eiere som ikke har skjønt at de har hatt noe verdifullt mellom hendene, har hittil vært disse hundenes største trussel. Viltfinnerindeks som vil gi dem et «Kains merke» i panna som dårlige viltfinnere – på jaktprøver som unge hunder vil mange fuglefinninger gå «til helvete». De må kjempe hardt i sitt voksne liv for å reise seg fra sine ungdomssynder.
Den djerve hund har sitt motstykke i den forsiktige hund. Mange av de forsiktige hunder kjennetegnes av at de er tidlig standfaste, og at de som unghunder også har friskheten som gjør at de reiser fugl. Som unghunder kan de gjøre det skarpt på jaktprøver. Når de blir eldre tapes friskheten, og forsiktigheten kan ha mange fasetter – som er negative på jakt og i konkurranse. Stadige blindstander, vegring av å reise og svak evne til forfølge og spikre løpende fugl for å nevne noe.
Det hele dreier seg om å gi hunden muligheter til å utvikle sitt talent,og knekke koden.-Lære seg å jakte.
-Mange har ikke is nok i magen til å la hunden prøve og feile,og griper ødeleggende inn.
Mye av fundamentet for suksess,ligger i at hunden opparbeider erfaring under optimale forhold og på samarbeidsvillig fugl,slik at mestring er mulig.-Uten det,blir det vanskelig for hunden å finne ut av det hele.
|
|
 |